Lazy Old Manila ble født på Grimstad dyreklinikk natt til langfredag 9 april 2004. Dolly fikk blødninger og vi, Maria og Ingebjørg Berntsen og jeg hastet ned. Tone og Aileen møtte oss der. Ut av magen kom 3 valper, en død og to som etterhvert levde. Det var Lazy og broren Boris ( Optimal Mario). Litt dramatikk må til.

Dolly var en snill og tålmodig mor for sine to vakre avkom. Det var gøy og slitsomt å ha valper i hus. Boris vokste litt mer enn sin søster, og forsatte vel med det også frem til han ble voksen. Boris flyttet til Tone Brodin med familie i Hakadal, samt bullen Sandra.
 
Lazy flyttet bare bort i nabohuset vårt, så hun så vi nesten daglig. Hilde Kjeldby, Old Manila eide henne i sammen med naboen.

Like før Lazy fylte 2 år fikk jeg muligheten til å overta den vakre snille Lazy. Vi begynte på kurs og tok appellmerke. Trente litt bruks, men mest trente Lazy av å gå sammen med sin mor og se hvordan hun løste jobber. Glemmer aldri første gang hun slo på figurant. Plutselig datt der ned en polett i hodet. Aha - det var slik dette fungerer. Fra den dag brukte hun nesen sin besisst og brukte overværet for å lete frem til figurant.
Lik sin mor, funn av menneske var toppen av alt.
 
Etterhvert lærte Lazy av Dolly gleden av vann, la aldri på svøm slik moren gjør uansett tempratur. Vann var avkjølende.
I det store og det hele var Lazy en hund som det var lett å bli glad i. Og så vakker at det er vanskelig å beskrive.
Lazy ble stillt endel på utstilling og ble kjapt Champion. Hun har blitt både bim og bir på Nkk utstillinger. Røngtet, fri foran og bak. Alt lå til rette for å bli mamma.
Lazy ble inseminert med sæd fra Ky ( Ferdhu Roostar) i november 07. Og gleden var stor da fødselen satte i gang natt til 20 januar. Resultatet ble 6 flotte valper, men Lazy var helt utslitt. Midt under valpingen besvimte Lazy på en luftetur ute og hun var vekke lenge. Det resulterte i at 3 valper ble født døde. Så kullet var egentlig stort. 
Lazy kom seg ikke igjen etter dette. Da valpene var 2 uker dro jeg til vetrinær for å ta EKG. Der besvimte Lazy 3 ganger inne hos vetrinæren etter å ha fått litt beroligende. Siste og 4 gang hun besvimte var på utsiden av dyreklinikken, der smalt hun med hodet rett i asfalten.
Like før valpene skulle avleveres reiste vi atter en gang til vetrinær, Rising i Skien og de fant ikke noe galt fysisk med henne. Men noe var galt.
Etterhvert som valpene dro en etter en hadde Lazy mulighet for å komme til krefter igjen.
Hun økte vekten og virket bedre. Men desverre så ble hun mentalt rarere. Hun ble redd i situasjoner som hun aldri hadde vært engstelig i tidligere.
Det toppet seg slik at vi kunne ikke reise noen plasser med henne. Turene våre måtte være på skauen hjemme, der hun var kjent og sammen med Dolly.
I lengden går ikke slikt og i juli reiste jeg for siste gang til vetrinæren med henne. Endelig skulle Lazy få siste hvile. Jeg kunne ikke se på den gode bikkja skulle ha det slik. Det gjør vondt langt inni sjelen å ta en slik beslutning. Men jeg måtte tenke på Lazy sitt beste. Det er den værste beslutning jeg noen gang har tatt.
Jeg elsket henne så høyt og ville så gjerne at hun skulle ha et godt liv sammen med oss. Dolly og hun hadde jo så mye glede av hverandre.

Så slik ble kapittelet om Lazy avsluttet. I armene mine hos vetrinæren. Helt oppløst i tårer og ikke ønske om å gi slipp på henne.
Men Lazy vet at jeg elsket henne og ville hennes beste.

Kos deg i hundehimmelen Lazy og vi savner deg her hos oss.